Vår erfaring er at folk som leier ut eller leier eiendommer, stort sett mener at en standardkontrakt er gyldig for alle leieavtaler, og at vilkårene som er avtalt i kontrakten, alltid er gyldige, uansett hva loven sier.

Disse to feilene er svært vanlige og de kan være svært dyre og forårsake mange problemer for både eieren og leietaker.

I denne artikkelen prøver vi å gi noen grunnleggende råd om de vanligste typer leieavtaler.

Først vil vi skrive om loven angående “turist overnatting” (Viviendas Turisticas). Siden forordningen av denne typen leieavtale tredde i kraft i 2015, har eiere som leier ut sine hjem, i panikk løpt for å registrere sine boliger som «turist overnatting» av frykt for bøter opp til 90 151,82 euro, noe loven åpner for å gir til de som ikke inkluderer deres utleie i dette spesielle registeret.

Imidlertid er ikke all utleie betraktet som en «turist overnatting». Bare de som oppfyller følgende betingelser:

(1)   Når du tilbyr tjenester som er spesifikke for hotellbransjen, for eksempel rengjøring, bytte av sengetøy, vask av klær eller forvaring av kofferter, og ikke bare i begynnelsen eller slutten av leieperioden men gjennom leieperioden også

(2)   Når leie er annonsert gjennom turist kanaler som web-sider eller gjennom turoperatører

Dersom ingen av betingelsene ovenfor er oppfylt, vil det bli ansett som en vanlig utgleie og derfor ikke underlagt denne spesielle registreringen.

Den vanligste utleie er langtidsutleie av boligen, enten permanent eller sesongmessig. I dette tilfellet er ikke eieren pliktig til å registrere hverken boligen eller kontrakten, i et hvilket som helst register.

Den grunnleggende forskjellen mellom disse to typene utleie er at leietaker ved leie av fast bolig eller bruker eiendommen som sitt faste bosted, har rett til å okkupere boligen i minst 3 år, uansett varighet partene har avtalt i kontrakten. Loven gir leietaker rett til å utvide leieperioden inntil 3 år. Dette innebærer at dersom eieren har avtalt en leieperiode på under 3 år, har leietaker rett til å bo i eiendommen i en minimumsperiode på 3 år (det vil si selv om kontrakten sier 6 måneder), selv om eieren ikke ønsker dette og ønsker å bruke eiendommen selv, samt dette ønsket må være meget klart uttrykt i kontrakten, og selvsagt korrekt og sant. Under visse omstendigheter finnes der unntak til denne rettigheten.

På grunn av denne viktige grunnen og noen andre anbefaler vi sterkt at du har leiekontrakten skrevet av eller i det minste under tilsyn av en advokat, som er profesjonell og spesialist på eiendomsloven. Advokat kan spare deg for mye penger, problemer og hodepine i det lange løp.