Det kjennes som om det var i går … Men året var 1995, og jeg var så godt som ferdig med universitetsstudiene, da en kollega fortalte om en advokat i Benidorm som var på jakt etter en spansk advokat til sitt kontor, som snakket flytende engelsk, eller enda bedre, norsk.

Allerede den gangen hadde sommerferiene med foreldrene og brødrene mine i Benidorm der min bestemor ferierte, vekket min nysgjerrighet for det internasjonale. Ønsket om å kunne snakke med høye, blonde utlendinger, så ulike fra meg, hadde fått meg til å melde meg  på språkskole for å lære engelsk og fransk. Den gangen på 80-tallet var ikke fremmedspråk av særlig interesse for vanlige dødelige.

Hvem kunne ant at min barndoms besøk til min bestemor i benidorm ville bli det som satte meg på kurs mot det som skulle bli min yrkeskarriere og ikke minst, mot min hang til norsk kultur.

Advokaten som var på utkikk etter en samarbeidspartner var José Luis Ripoll, en spansk advokat som av politiske årsaker hadde emigrert til Norge under Francos styre. Han hadde kommet til Norge som nylig uteksaminert jurist fa Madrid, ledsaget av kvinnen som senere skulle bli hans kone, en ung og vakker kvinne fra Skien. José Luis Ripoll ble boende i Norge i 25 år. Der tok han magistergraden i sosiologi og ble førsteamanuensis i spansk ved universitetet ved Oslo. Fra sin spede begynnelse ved svigermors kjøkkenbord lærte han seg å snakke norsk bedre enn mange nordmenn – og ble da også kvalifisert som offentlig autorisert translatør.

Da Franco døde på slutten av 70-tallet flyttet han tilbake til Spania. Der etablerte han sitt advokatfirma i Benidorm, ble utnevnt som æres konsul av Sverige, og jobbet med nordmenn fram til 2005 da han gikk av med pensjon. Jeg var så heldig å få jobbe med ham fra 1995, de siste 10 årene av hans yrkesliv. José Luis Ripoll var min «læremester», han lærte meg alt om Norge, på et tidspunkt da jeg fortsatt var usikker på om hovedstaden i Norge var oslo eller Stockholm. Det eneste han nektet meg var å lære meg norsk. Men etter så mange år med å jobbe med nordmenn begynte også norsken å komme seg, takket være  min tålmodige venninne Arnfrid som hver tirsdag tvinger meg til å snakke om alt mellom himmel og jord – på norsk.

Jeg har vært medlem av den spanske advokatforeningen siden 1993, og i år beæret de meg med et minnesmerke som takk for mine 25 år som medlem av kollegiet. Av alle disse årene har 23 vært dedikert til å hjelpe nordmenn med interesse i Spania. Dette er noe jeg føler meg stolt av!

Og jeg ble ikke gift med en nordmann, som mange klienter spør meg om – men jeg ble gift , og har tre barn. Man opplever mye i løpet av 25 år!! En av guttene mine besto nettopp sin norskeksamen, etter å ha bodd som 15-åring ett år med ennorsk familie i Norge, der han spilte fotball med det lokale fotballaget – Urædd. Ja, hvem vet, kanskje jeg en dag i fremtiden får norske barnebarn…

Og nå har 25 år gått. Det er rart å tenke tilbake på – og jeg håper jeg får 25 år til! Det å jobbe med nordmenn er og har alltid vært en stor glede.